Det virkelige Hellas – Thessaloniki

22/06/2013 in Blog

Party-livet i Thessaloniki skulle lokke til seg de unge turistene – i stedet ble det økonomikrise. Men har det egentlig noe å si?

Av:  Maria G. Metaxenioy

thessaloniki-hvitetaarn Ok, så må jeg innrømme at Thessaloniki i dag er ikke som det en gang var. Byen med mye utrolig historie, og kulturhovedstaden fra 1997 har ikke opplevd den glansfulle fremtiden som ble spådd for kun noen få år tilbake. Jeg leste at i 2010 ble det sagt at Thessaloniki skulle bli byen ”for de unge og eventyrlystne”, og Lonely Planet rangerte Thessaloniki som en av de beste party-byene i verden. Men det jeg opplever i dag er at festen forsvinner, de store klubbene dør ut – en etter en.

Første gangen jeg var ute på club i Thessaloniki ble jeg sjokkert. Jeg var 18 år og hadde aldri vært på et så stort utested, og sett så mange mennesker samlet på et sted. For syv år siden var flere store ”clubs” samlet ved flyplassen. Køene utenfor var lange og tok aldri slutt. Inne var musikken så høy at man nesten ikke kunne prate, og lys i alle farger som dannet et show over alle de tusen hodene. Røyk, og glass fylt med drinker på alle bord jeg så – men mest av alt husker jeg atmosfæren – den følelsen jeg fikk med en gang vi gikk inn. Så mye energi og glede. En gjeng med sosiale, dansende mennesker – et fellesskap jeg ikke hadde sett på byen i Norge. Jeg elsket det.
For å komme oss frem til baren brukte vi evigheter på å snike oss i mellom menneskemengden, men da vi endelig fikk bestilt drinken vår kom også shotter på løpende bånd – som om det var vann de serverte oss. Dette scenarioet var den strake motsetning av hva jeg opplevde i fjor. Klubbene har blitt færre og køene er borte. I stedet for å gi noe, vil alle tjene mest mulig. Drinkene er der, men flaskene er det få av. Og de få klubbene som er igjen har blitt mindre.
Men det er kanskje ikke så rart?
Folk har ikke råd til å feste slik de gjorde før. Grekerne har ikke råd til å gå ut flere ganger i uken, de må velge. De kan ikke være like spontane. Like sosiale. Like «greske» – som før.

Hvert år kutter regjeringen lønnen til de “vanlige grekerne”, arbeidstiden blir lengre, arbeidsoppgavene flere – og lønna blir mindre. Jeg har selv greske venner som har gode jobber, utdannelse og ja, de betaler skatt. Men de sitter igjen med veldig lite. Er de heldige har de cirka tusen kroner å leve på etter alt det nødvendige er betalt. Unge mennesker, i 20-30 årene, det er de som kjenner krisen på kroppen. Det er de som mister litt av livsgnisten, og troen på en flott fremtid. Det er de som teller hver euro når de først skal ut, i stedet for å smile og ha det gøy. Det er de som nå lurer på om de noen gang kommer til å få råd til å starte en familie. Dette gjelder ikke alle, men mange. Og dette syns når man er ute i Thessaloniki. På restauranter og club. Det er nesten tomt – til og med i gatene på nattestid er det tomt.

bousouki-thessniki

Den andre siden
Dagen, Thessaloniki blir forvandlet til en ny by. Midt i sentrum, midt på sommeren i 40 grader av stekende sol kryr det av mennesker. Hus og bygninger blir som naturlige badstuer, og folk svermer som maur ut av tuer. Ut til frisk luft, og for å være sosiale. For ja, grekerne er noen sosiale dyr. Om du velger å ta turen langs havnen bort til det hvite tårn vil du se hva jeg mener. Det er nesten fullt på hver eneste kafe og bar langs havngaten. Her sitter pene damer og flotte menn. Designer solbriller, nystelt hår og flotte negler. På hvert eneste bor står det øl og vin som nytes ved siden av lunsjen. Smilende og glade grekere som ikke ser ut til å ha de samme bekymringene som nattens-grekere. Borte ved det hvite tårn er det også som regel masse mennesker, et samlingspunkt ved havnen. Tårnet er nå et monument for byen, og I fjor ble det pusset opp til et ”moderne museum”. Inne i tårnet kan du lese historien til både byen og selve tårnet på splitter nye Macer – og hver etasje er fylt med diverse underholdning. Gjenstander fra krigen, bilder, musikk og filmer. Oppe på toppen kan du gå ut på taket, og ta bilde av den flotte utsikten over byen og havet.

Nede på bakken spaserer folk, unger leker, og fjortissene sitter og kysser på benkene. Folk spiser snacks i solen, og koser seg. Her glemmer jeg opplevelsen fra natten før, og diskotekene. Her blant alle menneskene føler jeg meg ”hjemme”, disse menneskene gjør det man skal gjøre når man er i Hellas –  de tar det med ro og nyte livet. Langs moloen har salgsmenn brettet ut laken med alt fra solbriller og vesker, til armbånd og andre smykker. Ikke bli skremt om de plutselig pakker sammen foran øynene på deg, og løper fortere enn du noen gang har sett noen løpe. Det er ikke så dramatisk som det ser ut som. Grunnen til dette morsomme scenarioet (de pakker sammen sykt fort, vips så er lakenet på ryggen – med alle tingene) er at de egentlig ikke har tillatelse til å selge. Men de kommer like fort tilbake, som de forsvinner . Langs havnen kan du også gå om bord en av båtene. Disse er gratis (2011-2012), mot at man kjøper noe å drikke.  En koselig og annerledes bar/kafè-opplevelse på circa 30 minutter.

hvite tårn

Den fantastiske Gyroen

Midt på torget, sentrum av Aristoteles-plassen finner du ”spata”, en snack-bar hvor de serverer deilig gyro. Denne fantastisk enkle, men gode snack-maten må prøves når man er i Hellas. Pitabrød fylt med chips, kjøtt, tomat, løk, tzatziki, ketchup og sennep. Du kan selvsagt velge selv hvordan du ønsker å ha din gyro – og denne enkle matretten er en favoritt hos de fleste turister – og grekere. Ikke så rart; det er godt, enkelt og koster cirka 18 kroner.  Og her på ”Spata” serverer de en av Hellas beste Gyro – det er jeg sikker på (ja, jeg har spist alt for mange gyro rundt om i Hellas).
Det var også her jeg opplevde ”krisen” for første gang for et par år siden. Vi sitter inne og spiser da jeg får øye på en dame som sitter ute under en av parasollene. Hun prater med en mann som går forbi, og plutselig står de begge to inne i køen for gyro. De er rundt samme alder, men han er på langt nær like fin som henne. Hun har pent blondt hår, stilige solbriller og en flott gul blazer på seg. Mannen er skjeggete, og har på seg en enkel bukse og joggejakke. De snakker ikke sammen mens de står i køen. Da hun får bestillingen sin gir hun gyroen til mannen. Den skjeggete mannen ser ut som en forlatt valp der han tar i mot maten. Han ser så vidt å se på damen, og takker hundre ganger før han forlater lokalet. Ikke rart snackbarene er så fulle i forhold til restaurantene, folk har fortsatt råd til denne maten – vel, nesten alle i hvert fall.

thessaloniki-gyroFartsdump

Thessloniki har forandret seg de siste årene, men det er ikke store merkverdige forandringer. Og som turist vil man ikke se synligheten av krisen. Ja, folk har ikke lenger råd til å gå ut hver eneste kveld. De har ikke råd til å sitte på tavernaene til langt på natt, med bord overfylt av både mat og retzina. De har ikke lenger råd til å ende natten på et diskotek, og drikke uten bekymringer til solen står opp. Alle har ikke råd til å leve ”det gode greske livet”. Men hvem av oss har vel det?
Jeg kjenner ikke mange norske som går ut hver eneste dag fra mai til september. Som spiser ute både til lunsj og middag – flere ganger i uken. Det er ikke mange som har tid og penger til det, hverken i Hellas eller Norge. Og ja, det finnes folk som nå ikke har jobb i Thessaloniki (og andre steder i Hellas), og noen er til og med hjemløse – akkurat som flere steder i verden. Så klart har krisen forandret Hellas og det vil fortsatt komme endringer – i flere år fremover. Men denne situasjonen endrer ikke menneskene, og det virkelige Hellas. Alt kommer an på hvordan man velger å se på situasjonen.

Hellas har fortsatt de gjestfrie menneskene, de går fortsatt ut og danser som kun grekere kan. De spiser ute på tavernaene, og møtes over en kaffe for å være sosiale – ute, blant andre mennesker. De som bor i Thessaloniki drar fortsatt til halvøyene Halkidiki og er med på beach party – og nyter sommeren og det turkise havet. Midt på sommeren løper de som gale nedover Tsimiski-gaten for å få med seg alt som er på salg. Blant 30-70 % ser det ikke ut som folk er i noe som helst krise. Shoppegale-grekere. Uansett hva man gjør, så er grekerne fortsatt grekere. De er som regel sosiale, utadvente og sjarmerende.

Og selv om denne krisen er som en fartsdump I den greske livsstilen, så er det ikke en blindvei. Det tar bare litt tid å komme seg over denne fasen. Men det å nyte sommeren, være sosiale, og gjestfrie er det ingen som kan ta i fra dem – ikke en gang krisen.

thessaloniki-oliven-croppedthessaloniki-vaserthess.niki-church

Litt av alt

Thessaloniki er absolutt en by du burde besøke om du ønsker å oppleve det virkelige Hellas, og samtidig vil ha alt en storby skal tilby. Her finner du alt fra gamle kirker, historie fra mange tusen år tilbake, til det nymoderne Hellas. Du kan bo på flotte hoteller eller i billige leiligheter. Gå på shopping eller fiskemarked. Se på gamle ruiner, og spise på fancy restauranter. Barer, clubs og bousouki.
Og om du skulle ønske å kombinere by-ferien med bad og grønne omgivelser, er både Halkidiki og Thasos ikke alt for langt unna. En perfekt sommerferie – by og strand.
“The secret of happiness is freedom. The secret of freedom is courage.”
– ancient Greek author.

 

Leave a reply

You must be logged in to post a comment.